Archive

Archive for the ‘Historie’ Category

Bygdebok for Lindås, Myking sokn – julegave til slektsinteresserte

December 13th, 2018

Bygdeboken for Lindås, Myking sokn, er den ideelle julegave til alle som har slektsrøtter på Stranda eller de andre gårdene i Myking sokn. Boken som er på hele 770 sider, er en gard- og ætte-soge, mange hundre år tilbake.

Bygdeboken koster kr 300 og kan bestilles og hentes hos Anders Veland (Mob: 971 77 656)

Historie

Lansering av Bygdebok for Stranda

November 22nd, 2016

Bestillingsskjemabygdebokoppslag-skygge

Velkommen til Strandatun 11.Des kl 16.00, der det vert lansering og salg av Bygdebok for Stranda. Det meste av stoffet i bygdaboka er samla og skriven av Einar Helland og Anders T. Veland. Dei ville så gjerne ta vare på mangfaldet i soga til Stranda-folket på 1900-tallet, blant anna om kvardagsliv,  gardsdrift, næringar og  forening- og lags-arbeid. Etter mange års arbeid er no boka endeleg klar for trykking og vil væra i sal frå 11. desember. Kanskje årets julegåve?

På lanseringa vert det song og diktlesing, demo av digitalarkivet og Nordhordlandskart. Har du eldre bilete som kan være av interesse for fleire, kan me gjera ein avtale om å avfotografere bildet og få det digitalisert.

Det vert servert gratis kaffi/te og kaffimat. Hjarteleg velkommen til eit hyggeleg bygdetreff. Ved forhåndsbestilling av boka, ta kontakt med Einar Helland, Anders T. Veland, Tommy Veland, Thorleif Rødland, Kjell Harald Nedreaas og Paul Eknes.

Du kan forhåndsbestille boken, om du vil. Gå til bestillingsskjema.

einar-h-og-anders-veland

Einar Helland og Anders T. Veland

 

Historie, Stranda Bygdalag

Landtur på Askelandsøyna

September 12th, 2012


Over 50 små og store ble med på tur da bygdelaget inviterte til landtur på Askelandsøyne andre søndag i september. Kjell Harald Nedreaas fortalte om svunne tider på øyen hvor det tidligere hadde bodd flere familier i små hus og trange kår. No stod det bare tuftene igjen etter husene som rommet både folk og fe. Han fortalte også om bygdens skomakere som i generasjoner har holdt til på Askeland og i øyne.
I varmt høstvær og litt sol ble det en flott stund med nysteikte pannekaker og grilling av pølser rundt det lille leirbålet nord på øyen. For de som ville var det også anledning til å prøve seg på litt frisbeegolf.

Bygdevandring, Film, Historie, Stranda Bygdalag

Strandamaleri

January 27th, 2011

Strandabilde Hosøy

Torfinn Tronstad i Kristiansand, fant et gammelt Standamaleri, da han ryddet på loftet. Bildet over, som er fra like etter krigen, skal ha en interessant brukerhistorie.

Historie, Strandanytt

Bygdevandring, søndag 13. juni

May 28th, 2010

IMG_0768_k

Frammøte på sørenden av Hosøybroen kl 13.00.
Avslutter på Strandatun med servering av kjøttsuppe.
Stranda Bygdalag sin lokalhistoriske bygdevandring starter denne gang ved sørenden av Hosøybroen der Anders Veland vil fortelle om byggingen av broen og dugnadsarbeidet som måtte til for å få broen på plass. I Sjurneset vil Johan Hosøy ta oss tilbake til tiden da Sjurneset hadde dampskipskai og var bygdens bindeledd med omverden. Så følger vi den gamle stien til Velandsnes og ser blant annet på stedet hvor butikken på ”Neset” en gang lå. Turen avsluttes utenfor Strandatun ca. kl 15:00 med serverig av kjøttsuppe.

Bilde: Fra bygdevandringen i 2005

Sjurneset – Strandatun

Stranda Bygdalag sin lokalhistoriske bygdevandring starter denne gang ved sørenden av Hosøybroen der Anders Veland vil fortelle om byggingen av broen og dugnadsarbeidet som måtte til for å få broen på plass. I Sjurneset vil Johan Hosøy ta oss tilbake til tiden da Sjurneset hadde dampskipskai og var bygdens bindeledd med omverden. Så følger vi den gamle stien til Velandsnes og ser blant annet på stedet hvor butikken på ”Neset” en gang lå. Turen avsluttes utenfor Strandatun ca. kl 15:00 med serverig av kjøttsuppe. Tur og suppe er gratis.

Frammøte på sørenden av Hosøybroen kl 13.00.
Avslutter på Strandatun med servering av kjøttsuppe.

Alle er velkommen til å bli med på bygdevandringen.

Stranda Bygdalag

Bygdevandring, Historie, Stranda Bygdalag

Dampskipet Oster

October 8th, 2009

Dampskipet Oster er nok godt kjent av de fleste litt eldre Strandinger. Tidligere var nettopp denne båten et viktig bindeledd mellom Bergen og distriktet i nord.

Sjøfartsfilm as som lager filmer fra vår sjøfartshistorie, har også laget filmer om dampskipet Oster. Den første filmen om båten som ble sendt på NRK høsten 2000, ble snart en klassiker. Over kan du se en bit av filmen som er er lagt ut på ”YouTube” av Sjøfartsfilm.

Film, Historie

Bygdevandring fra Nesbø til skulehuset på Rødland

September 1st, 2009

Nesbo1

Regnet plasket bøttevis og regnskodden hang tungt da bygdelaget arrangerte bygdevandring fra Nesbø til Rødland, søndag 31 august. Likevel møtte det imponerende mange, nærmere 40 vandrere, de fleste kledd for været med godt regntøy og mange med oljebukse og ull under.

Det var 7. gangen bygdelaget arrangerte bygdevandring på Stranda. Ruten denne gang gikk fra Nesbø til Gjelsvik og videre til det gamle skolehuset på Rødland for å markere at det var gått 100 år siden huset ble bygd.

Svein2

Nesbø
Ytterst på Nesbøkaien sto Svein Nesbø og fortalte med engasjement om historien og storhetstider på gården Nesbø. Mens regnet strømmet og trommet mot bakken, fortale Svein om det vekslende livet på Nesbøgarden helt fra de første funn etter folk for flere tusen år tilbake og fram til i dag.

Tidligere var det et helt annet liv på Nesbøkaien med både butikk, brevhus og anløp av dampbåter. To ganger i uken kom dampbåten oppunder kaien. Båten var bindeledd til omverden fra omkring 1900. Seinere, i 1933 kom det vei fra Ostereidet. En vei som var bygd på dugnad og pliktarbeid.

Lenge og helt fram til butikken på Nesbø ble nedlagt i 1950, var Nesbøkaien samlingsstedet for folk på begge sider av Austfjorden. Spesielt husket Svein to Austfjordinger som ofte kom lørdagene og satt lenge og fortalte historier mens de drakk øl og spyttet snus og skrå i spyttebakken.

Sigurd1

Gjelsvik
Etter å ha vandret innover mot Gjelsvik fortalte Sigurd Veland om Gjelsvikgården som ble bosatt på 1500-tallet. Han fortalte om hvordan folket før i tiden slet og kunne selv huske når han Anton skulle flytte huset sitt fra Gjelsvikvågen. På sine gamle dager bar han alt stykkevis på ryggen helt nede fra vågen og opp i dalen. Han fortalte også om andre som måtte flytte huset og det tok gjerne tid å få det opp igjen. I mellomtiden måtte folket ta til takke med løen.

Bønder i Gjelsvik hadde sæterdrift både i Nordalen og Fjellbøgarden, halvveis inn mot Osterfjorden og langt fra Gjelsvik. Kyrne måtte da først jages til nothuset i Gjelsvikvågen. Der fikk de kyrne over i et fartøy som fraktet de til Borgholmen på andre siden av fjorden. Så bar det opp bratte fjellet over Einestrand og innover fjellet til Nordalen. Det var gjerne unge jenter på 17-18 år som måtte ta seg av sæterdriften alene – og uten mobiltelefon, selvfølgelig.

Sigurd kunne fortelle at det tidligere var folksomt i området Nesbø / Gjelsvik, for i følge sin tante, skal det ha bodd opptil 100 personer her. Han viste og pekte på restene etter mange husgrunner.

Tidligere haddde bygden sin storhetstid med fotballen. Det ble spilt store og viktige kamper på myrene inne i Gjelsvikdalen. Når folk kom både fra Hindenes og Austfjorden, var det gjerne opptil 100 tilskuere.

kjøttgryteJan

Rødland skulehus 100 år (1909 – 2009)
Endestoppet på bygdevandringen, skoleplassen på Rødland var ingen tilfeldighet, for nettopp i år er det hundre år siden skolehuset ble reist. Da vandrerne ankom skoleplassen, var mange dy våte og kalde, men det hjalp at bygdelaget serverte varm kjøttgryte.

Regnværet gjorde folk samlet seg under to store telt og sang gamle skolesanger med trekkspill-akkompagnement av Jan Holsen. Mange tok seg en tur innom skolestuen for å mimre tilbake til skoletiden. Inne på veggene henger det i dag gamle kaffekopper med fat som er påskrevet Rødland skule. En av de gamle trepultene er også tatt vare på sammen med skolebøker fra den tid. Selv om mye er nytt i skolestuen, er tømmerveggene der sammen med kuppellampene slik de hang den gang da det var skole.

Anders1

Anders Veland avsluttet bygdevandringen med å fortelle om historien til Rødland skule, helt fra vedtaket i 1907 om å bygge skolen i Krossbrekko på Rødland. Krossbrekko var en øde plass, men de hadde funnet at stedet omtrent var like langt fra både nore Hosøy og Nesbø. For å få materialene fram til byggeplassen som var hele 100 meter over fjorden, måtte det etableres taubane like til sjøen, for det fantes ikke veier. Alle materialer, murstein og takstein, måtte trekkes opp med vinsj for hånd. Huset var ferdig bygget i 1909, men ble først malt fem år seinere, i 1914. Likevel står originalkledninger fortsatt på huset. Gardiner kom på plass først i 1919. Skur fantes ikke, så det var å stå oppetter leveggen når det var ruskevær.

Første læreren på skolen var Kristian Jordal. Skolen på Rødland var i drift helt fram til 1963 og siste læreren var Ola Jordal. For å spe på under krigen, hadde han en ku i det lille uthuset. Fóret til kuen slo og tørket han tvers over Austfjorden. Siden fraktet han det hjem med robåt og bar det på skuldrene opp til Krossbrekke. Det var gjerne små kår den gang, men vi hadde det veldig bra her på skolen, måtte Anders innrømme.

Bygdevandring, Historie, Strandanytt ,

Finanskriser– trofaste gjengangere?

March 4th, 2009

brev-18-12-1931_kMange lar seg mer eller mindre bekymre over den økonomiske krisen som rammer verden akkurat nå. Noen bekymrer seg for usikker jobb og konkurser, andre for sparepengene og noen for mangel på lån. Det er nok ikke noe nytt og det har vært flere kriser før denne. Selv om det er gått 80 år, har vel de fleste fått med seg den store depresjonen på 1930-tallet etter det store børskrakket på Wall Street. Også den gang startet krisen i USA og spredte seg til hele verden, – og like til Stranda.
Brevet som er gjengitt under, beskriver litt av situasjonen den gang. Brevet ble for noen år siden funnet godt gjemt inne i veggen bak en dørlist i “gamlehuset i brekko” på Rødland. Det var skrevet i 1931 av Nils Rødland i Bergen til hans gamle foreldre som drev det lille og tungdrevne bruk 4 på Rødland. De gamle hadde nok ikke mye å rutte med, men likevel sendte de noen skarve poteter til byen for å dele på det lille de hadde. Det er ikke mange som bekymrer seg for poter og potetprisene i dagens krise. Budskapet hans var at “folk må ta det med ro, så kommen det nok seg igjen”.  Den leveregelen er like aktuell i dag også, får vi håpe.

Brevet ble sendt like før jul i 1931.

Kjære foreldre
Eg ser av brevet eg fekk at de sender poteter, men det skulle dere ikke gjøre. Potetene er så billige her i byen at det svarer seg nesten ikke å frakte på dem, og så får de for lite sjølve. Ja, det var no banken eg skulle skrive om.
Bergens sparebank er garantert av den norske stat og dersom sparebanken går konkurs er staten også konkurs og da har pengesedlene ingen verdi likevel.
Der er vist nok ingen som mister sine penger i Privatbanken heller, men de må ta det med ro, banken låner ut til bygning av hus og båter m.m. og får våre beløp inn igjen som renter og avdrag og kan soleis ikke skaffe penger til alle som stormer på med gråt og skrik so det er en ynk å sjå. Folk må ta det med ro, so kommer det seg nok igjen.
Eg har nokre kroner på en bok, men eg går ikke inn før enn eg treng om det. Det er mest landfolk som står i kø for å komme inn. Dei har fått kr 50,- til kr 100,- på hver bok om gangen. I dag er vist alt i orden igjen.
Tak for det de har sent, eg skal hente det i morgen, Eg skal gå til I. Andersen i morgen, Vi har fullt op å gjøre.
Kjærlig hilsen fra Nils. God jul. 18-12-1931


Historie, Strandanytt

Pinsevenner på Stranda – en lang tradisjon

May 9th, 2008

I år er pinsen spesielt tidlig, 11. mai, bare en dag etter den tidligste datoen som 1. pinsedag kan falle på. Det er lett å assosiere pinsevenner med pinsen, men pinsevenner har ingen spesiell feiring av denne høytiden. Likevel er det som skjedde den første pinsen, da disiplene fikk den hellige ånd, sentral i bevegelsen.

Pinsemenigheten på Stranda har lang tradisjon. Det hele startet på Rødland i 1930-årene med Oscar Huage som leder. I starten ble møtene holdt i hjemmet til Olga og Lars Hosøy eller hytten til Lars Rødland. Når det var stemne, var ingen bolighus store nok, og da hendte det at de nyttet den store løen til Oskar Hauge. Litt senere, på 40-tallet, overtok Filadelfia, som møtelokale. I pinsemenigheten utfor bygden er nok Filadelfia mest kjent for sommerleirene som startet i 1953. I begynnelsen var innkvarteringen i private hjem, der barn og unge fikk bo gratis. Siden, da Stranda skule sto ferdig i 1961, ble klasserommene benyttet som sovesaler. Maten ble laget i det lille kjøkkenet i underetasjen på Filadelfia, der det også var matsal, og det kunne være godt over 100 til bords. Disse leirene var kjent langt ut over Hordaland.

Les mer om pinsevennene på Stranda på nettsidene til Betel.

Historie, Strandanytt

Gamle ski på Nesbø og Veland

March 21st, 2008

Påske og ski hører sammen og gjerne akkurat nå i påsken finner mange fram skiene, om det bare ligger snø og solen titter fram.
Selv om Stranda tilhører kystlandskapet og må regnes for snøfattig, så har de gamle skitradisjonene stått sterkt.
Ostereidet barneskule gjennomførte for 10 år siden (i 1998) en undersøkelse av gamle ski der elevene intervjuet eldre personer i bygden. På Nesbø ble det registrert ski som var hjemmelaget i 1944 av rogn, hugget på egen gård. Videre kan vi lese at skiene ble mest brukt av gutter og lite av jenter og voksne. Skismurningen var tjære, stearin og grammofonplater!

Les mer om skiene som ble registret på Nesbø og på Veland.

Historie, Strandanytt